Sjelden hendelse var årsak til fiskedød

18. juli 2021 inntraff en sjelden hendelse på Statt Torsks anlegg på Stokkeneset med resultat at 48.000 fisk døde. Undersøkelser og resultater viser ingen tegn til sykdom på fisken.

Prøvesvarene forteller at årsak til hendelsen ikke var sykdom eller av biologisk art. Med nesten 100% sikkerhet kan vi nå fastslå at ett eller flere store dyr, mest trolig hval, har kommet seg inn under anlegget.

Hvordan kan man komme til en konklusjon på noe man ikke har observasjoner på? Vår analyse er basert på hvordan fisken døde, at 2 av 3 merder var påvirket, samt prøver og målinger. Når prøvesvarene som forventet ikke gav noen indikasjoner på hva som var dødelighetsårsaken, var vi tilbake på at det måtte være en spesiell hendelse som hadde skremt fisken. Det er «ingen svar» som gir svar på hva som som hendte.

Hva skjedde søndag den 18. juli?

Klokken 03.00 kom mannskaper tilbake til Stokkeneset, etter å ha mottatt fôr på naboanlegget Rekvika. Alt var normalt i alle 3 merder som var i operative på anlegget.

Hendelsen ble oppdaget søndag morgen kl 08.00, da mannskaper kom på jobb. De forstod at her var det inntruffet noe plutselig, og som fikk dramatisk utgang for mange av fiskene i to av merdene. Mange fisk lå med buken opp og var i ferd med å dø.

Det var 3 merder i drift på anlegget, med til sammen ca 200.000 fisk, jevnt fordelt pr merd. Siden det var så lite fisk i anlegget ble utslaget av denne hendelsen med en dødelighet på 48.000 fisk så vesentlig som 24%.

Fisken oppholdt seg i tidsrommet før hendelsen på 12-18 meters dybde. Torsk liker seg best i og spiser best i vann med en temperatur rundt 7-13°C. Når det blir varmere eller kaldere enn trivselstemperatur i overflaten, trekker torsk dypere i merdene hvor vannet normalt holder den temperatur de trives i.

Det synet som møtte mannskapet når de kom, var en mengde fisk flytende på rygg. Torsk har en lukket svømmeblære, og store trykkreduksjoner vil få svømmeblæren til å utvide seg på bekostning av andre organer i bukhulen. All fisk som ble undersøkt hadde svært store svømmeblærer.

Vår vurdering og hva er grunnlaget for vår vurdering?

Det var på denne bakgrunn selskapet fra første dag hadde mistanke om at det var en uvanlig og spesiell hendelse som hadde inntruffet. Om det var en sykdom som var årsak, ville utvikling skjedd gradvis over tid, ikke plutselig over natt. På samme måte ville følgene av en algeoppblomstring gitt dødelighet først hos nabolokalitetene, man ville sett en «drop» i oksygenmålingene, funnet «gapende» fisk med bleike, slimete gjeller, samt man ville funnet prøvesvar som gav mistanke om dette. Også andre muligheter ble som følge av samme grunn lagt bort som mulighet årsaker. Men, uten å ha bevis kunne vi ikke gå ut med mer enn det vi gjorde.

Undersøkelser har vist at det ikke var hull i nøtene. Det var heller ingen merker på utsiden av nøter som tydet på at noe hadde forsøkt å komme seg inn. Med det, ingen spor etter kjente typer predatorer, f.eks sel, størje eller pigghå.

Når prøvesvarene kom, gav de ingen mistanke av at det var sykdom eller annen biologisk årsak som forårsaket dødeligheten. Dette medfører at det ikke er annen forklaring enn at fisken er skremt oppover i vannlagene uten å rekke å justere svømmeblære tilsvarende.

Om det er tilfeldig eller ikke, med til historien hører også at det få dager etter den 18. juli drev i land en død Nordspisshval på 5,5 meter med vekt på ca. 1 tonn på Stad. Den hadde store skader på nebbet, og med tom mage. En slik type hval er ikke sett i Norge på over 60 år, sies det.

Vil dette få følger for oppdrett av torsk?

COO Leif Ronny Rætta uttaler: «Nei, det kan vi med stor sikkerhet si at det ikke vil gjøre. Det som inntraff på Stokkeneset anser vi at skyldes et stort dyr som har kommet under anlegget og skremt fisken.

Denne type hendelse med slike konsekvenser er svært sjelden. Etter den informasjon vi sitter med var det rapportert en hendelse som kan ligne litt så langt tilbake som i 2008. Jeg ser ingen grunn til å endre våre planer ut over enkelte tiltak i perioden fremover. Jeg tror ikke det finnes mange slike hendelser, slikt ville vært kjent gjennom så mange anlegg som er i drift langs kysten vår.

Vi kan med sikkerhet si at det ikke har noe med torsk spesielt å gjøre, og at det er tilfeldig hvor og hvilket anlegg med hvilken type fisk som kan bli rammet når det først skjer.»

Er konsekvensen større for torsk enn for laks?

Synnøve Åhjem, Fish Health Manager i selskapet: «Det er mange store forskjeller mellom torsk og laks der svømmeblæren er en av disse. Torsk regulerer gassmengden i svømmeblæren ved hjelp av en gasskjertel og egne reabsorpsjonsområder; Ved rask trykkreduksjon (f.eks. fisken dras brått opp fra dypet) vil svømmeblæra utvides på bekostning av andre organer i bukhulen, og kan sprekke. Om samme situasjon hadde skjedd med laksefisk av tilsvarende god helsestatus og størrelse som torsken vår, hadde laksen sannsynlig vis klart å tilpasse seg bedre den samme trykkforskjellen og gitt en lavere dødelighet. Da stor laks ofte har en eller flere sykdommer, så blir den mer realistiske sammenlikningen i dette tilfelle at en slik påkjenning ville sannsynligvis gitt tilsvarende dødelighet. Hendelsen vurderes imidlertid å være sjelden da det foreligger minimalt med informasjon rundt lignende situasjoner.»

Vil hendelsen få noen økonomiske eller finansielle konsekvenser for selskapet?

Selskapets CFO Bjug Borgund anser ikke hendelsen for å ha noen konsekvens som vil påvirke selskapets videre planer eller endrer vesentlig på planlagt tilførsel av kapital for fremtidig vekst. «Markedet er kjent med selskapets planer og finansiering, og denne hendelsen påvirker ikke disse planene vesentlig. Selskapet har så langt levert det som markedet har blitt forespeilet, noe man også kan forvente fremover. Statt bygges trinn for trinn, er i god fremdrift, og vi ser ingen grunn til å hverken endre planer eller å justere mål.»